Hva er det Solstad/rederne må ha, for at norske sjøfolk skal være attraktive?
I det siste har vi sett at Solstad skal si opp et stort antall norske sjøfolk, er det bare på grunn av at de er for dyre, eller kan det være noe annet som ligger bak?
Vi ser i aviser og i andre medier at Solstad har blitt enige med sjømannsforbundene om at de nå flagger ut seks skip, og setter mannskapene på land. De skal erstattes med billigere utlendinger.
Når man kan lese at det smerter, spesielt for NSF, å bli enige med Solstad om en slik drastisk endring på mannskapene, er det på tide å stoppe opp å begynne å tenke litt. NSF er et LO forbund, de har med andre ord stor makt. I tillegg er NSOF også på god vei til å bli et, og som vi vet DNMF er ikke direkte upolitiske de heller. Men hvor er solidariteten med de underordnede sjøfolkene, som nå står overfor usikkerheten det er å stå uten arbeid? Her burde NSF, som beskylder FFFS for unnfallenhet, vært i stand til å gjøre noe.
Denne gangen som alle gangene før, er det de underordnede mannskapene som må gå først. Dette må jo også være et rungende varsko til offiserene, neste gang er det dem. Med en slik utvikling er det ikke lenge før norske maritime skoler også forsvinner.
Da vet vi at de sjøfolkene som er igjen, er billige utlendinger. Dette er dystre utsikter, og en av grunnene til at FFFS velger å være politisk uavhengig, vi vil ikke ha bindinger. Vi arbeider for medlemmene og industrien. Vi vil ha lovfestet langsiktighet for jobbene våre, og ikke legge fremtiden vår i hendene på skiftende regjeringer.
Et av de argumentene de tre store har brukt overfor FFFS er at vi ikke har streikekasse, eller muskler nok til å gjøre noe for våre medlemmer. Når det gjelder streikekasse har de helt rett, men de har streikekasser. De har tilsammen tre streikekasser som kan brukes. Muskler har de i massevis, om de bare var ærlige nok til å bruke dem. Med hele LOs medlemsmassen ryggen, kunne de gjort mye i denne saken. Problemet med dem er at det bare er prat for galleriet.
Forstå meg rett, jeg mener ikke at det bare er å true rederne til å gjøre som vi selv ønsker, pengene skal skapes før de brukes. Kanskje hadde det vært mye lurere og spurt rederne; hva skal til for at dere vil fortsette å bruke norske sjøfolk?
Svaret vi fikk hadde kanskje vært lurt å lytte til. Kanskje ville de svart at en god begynnelse hadde vært å indeksregulere nettolønnsordningen.
Er det vilkårene for å drive skipsfart vi må gjøre noe med?
Da hadde det kanskje vært lurere å snakke med myndighetene, og fått til en ordning der. Kanskje skulle LO brukt noe av innflytelsen og makten sin der, i stedet for å reise verden rundt for å evaluere billige utenlandske sjøfolk? Sykdommen fjernes ikke bare fordi symptomene lindres.
Slik, vi har forstått industrien, er det deres ønske om å få de samme vilkår som skipsfarten i resten av Europa. Skal man sloss om de samme kontraktene på det samme markedet, må spillereglene også være de samme. Er det ikke snart på tide å legge objektive argumenter til grunn for skipsfartsindustrien. Ikke som nå at norsk næringsliv tuftes på misunnelse, skatter og avgifter og hvor mottoet ser ut til å være «ingen skal ha mer makt, eller ha mer å si enn oss politikere». Hva med en «liten» politisk forandring, legg heller ting til rette for folket, ikke stikk kjepper i hjulene for dem.
Det NSF og LO holder på med, minner mer om å toe sine hender enn å gjøre noe for medlemmene sine. Betyr ikke norske sjøfolk noe som helst, så lenge kontingenten kommer strømmende inn?
Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største lønnstakerorganisasjon. Over 860 000 medlemmer er organisert i fagforbund som er tilsluttet LO. Av de LO-organiserte er 50 prosent kvinner (hentet fra Los egne sider).
Over 860 000 medlemmer har LO, hvorfor vil de ikke bruke den makten de representerer til å presse myndighetene til en oppblomstring av norsk skipsfart, og alt som har med skipsfartsindustrien å gjøre?
Kan det være at partikameratene har nektet dem å gjøre noe?
LRV